Grønn stær - Glaukom

Grønn stær kan sies å være en gruppe øyesykdommer som har til felles å primært kunne skade de fine nervetrådene i synsnerven. Dette påvirker pasienten i form av gradvis tap av det vi kaller synsfeltet. Synsfeltet er hele området, eller bildet, som hjernen oppfatter gjennom øynene. Vi deler ofte inn synsfeltet i sentralsyn og sidesyn. Det er sidesynet som først påvirkes av grønn stær.

Primært åpenviklet glaukom

Dette er den vanligste formen for grønn stær. Ingen er helt sikre på hvorfor den oppstår, men noen faktorer er sikre slik som at flere eldre enn yngre pasienter får sykdommen.

Nye tilfeller av åpenvinklet glaukom er uten symptomer og oppdages som oftest tilfeldig i forbindelse med andre undersøkelser av øyet, hos øyelege eller optiker. Da ses ofte større skader på det ene øyet og mindre skader på det andre. Grunnen til at man ikke oppdager det før, er at det friske øyet ”overtar” for det syke (overlappende synsfelt).

Vi vet at sykdommen vil eskalere om den ikke blir behandlet og vi vet at eneste behandling som kan bremse (og helst stoppe) utviklingen er å senke trykket inni øyet. Dette kan gjøres på mange ulike måter.

Øyedråper

Den vanligste formen for behandling av grønn stær er bruk av øyedråper. Dråpene kan teknisk sett ha ulik virkningsmekanisme, men fellesnevneren er at de skal senke trykket inni øyet. Effekten av dråpene er ganske kortvarig og de fleste må regne med å dryppe øynene hver eneste dag. Noen flere ganger om dagen, andre igjen med flere ulike sorter, alt ut fra hva øyelegen din har bestemt. Dagens øyedråper blir mer og mer avansert og bivirkningene blir stadig færre. Det er ikke uvanlig at man bytter type øyedråper gjennom behandlingsforløpet.

Laser

I øyefaget finnes det mange ulike lasere. Noen av dem kan være nyttig å bruke for behandling av grønn stær, vanligvis som et ledd i allerede eksisterende behandlingsopplegg.

Kirurgiske inngrep

Det finnes også flere typer kirurgiske teknikker for å bedre situasjonen rundt grønn stær, også her handler det i hovedsak om å kontrollere/senke trykket i øyet. De kirurgiske inngrepene er vanligst å vurdere om man ikke får en god kontroll på øyetrykket med dråper eller laser.

Tidlig diagnose

Det er ikke uvanlig at øyelegen kan ha en mistanke om grønn stær og at det blir gjort mange ulike undersøkelser for å enten bekrefte eller avkrefte diagosen. Dette må ofte også gjøres over tid for å sammenlikne resultater. Det er derfor ikke slik at det kun er måling av øyetrykket som kan gi et endelig svak. Man kan ha normalt øyetrykk og likevel grønn stær, og man kan ha høyere trykk uten en slik diagnose. Likevel er det viktig å følge øyelegens råd om når / hvor ofte man bør kontrolleres og hvilke undersøkelser som bør gjøres. Dette fordi en tidlig diagnose i sykdomsforløpet er viktig for enklere å kunne bevare best mulig syn lengst mulig. De vanligste formene for grønn stær er i utgangspunktet en kronisk tilstand man ikke kan bli kurert for, men som må "holdes i sjakk" livet ut.

Ulike typer grønn stær

De færreste pasienter er klar over hvilken type grønn stær de har. Men det finnes like fullt mange ulike underkategorier av sykdommen. Øyelegene deler dem inn i "primær" og "sekundær" type. Forenklet sagt kan man si at ved primær type har sykdommen oppstått "av seg selv". Den sekundære typen har en bakenforliggende årsak, dvs. man får grønn stær på grunn av noe annet. Et eksempel her kan være traume (skade) mot øyet. Ettersom det derfor finnes mange typer grønn stær er behandlingsopplegget ulikt fra pasient til pasient. Noen typer grønn stær har best effekt av øyedråper mens andre har bedre effekt av laser.

Primært trangvinklet glaukom

Årsaken til primært trangvinklet glaukom er at avløpet av kammervæsken blir delvis blokkert. Det fører til en trykkstigning i øyet og fare for ødeleggelser på synsnerven. Det skyldes at vinkelen mellom regnbuehinnen og trabekelet hvor drenasjen av kammervæske finner sted er trangere.
Skjer det en akutt og fullstendig blokkering av drenasjen av kammervann (akutt vinkelblokkglaukom) vil trykket stige så høyt at man får ubehag/smerter i øyet samtidig som øyet blir rødt og synet forandrer seg vesentlig. Pupillen blir litt større og reagerer dårlig på lys. Mange blir også kvamle og får oppkast. Dette er derimot meget sjeldent.
Vanligere er det at man kan ha en delvis blokkering i perioder som gir mildere symptomer som pannehodepine, regnbuefarget ringer omkring lyspunkt. Symptomene går oftest over med hvile. Trykket i øyet trenger ikke være høyt ved undersøkelelsestidspuktet og derfor må det andre målinger og underøkelser til for å avdekke dette.

Synsfelt

Felles for åpenvinklet- og (ubehandlet) vinkelblokkglaukom er skaden de kan medføre på synsnerven. Skaden erkjennes ved at noe av synsfeltet faller bort. Dette måle best ved såkalt autoperimetri hvor man ved hjelp av pasientens respons på lyspunkt på mange steder i synsfeltet lager et slags kart over hvor sensitiv man er for å se slike lys.
Tapet av synsfeltet starter oftest som små reduksjoner i sensitiviteten for lyset, men etter hvert blir synstapet absolutt, det vil si at området blir blindt. Disse områdene er ofte små i starten og blir større etterhvert. Ofte følger de et bestemt "mønster" hvor det sentrale synsfeltet er det som rammes sist.